Det er ikke mulig å skrive om det norske meningsdiktaturet uten samtidig gjøre alt jeg kan for å nyte andre sider av mitt liv. For det onde må veies opp med det gode.
---
- Jobber du igjen? Spurte hun meg på engelsk med et nysgjerrig blikk, før hun løftet frokostkaffen opp til leppene.
- Vent litt... vent litt... Svarte jeg, motivert til å svare henne smart. Jeg rotet rundt på PCen et øyeblikk, før jeg leste opp oversettelsen med et lurt smil.
- El libro no se escribe solo.
- Muy bien, muy bien! Hun strålte opp over at jeg snakket til henne på hennes eget språk.
---
Boken skrives hver dag. Dette er mitt livsprosjekt nå.